Oisann
April 28th, 2008From: Daniel Fitjar (dcfitjar alfakrøll msn punktum com)
Sent: Mon 4/28/08 12:44 AM
To: Elisabeth Croles (mammasinmail@online.no); Magne Fitjar (pappasinmail@online.no)
Subject: Ei lita bøn
From: Daniel Fitjar (dcfitjar alfakrøll msn punktum com)
Sent: Mon 4/28/08 12:44 AM
To: Elisabeth Croles (mammasinmail@online.no); Magne Fitjar (pappasinmail@online.no)
Subject: Ei lita bøn
Fyllepreik og tullball, tenker du. Men innerst inne veit du det. Kvinna er, trass i deira skjønnhet og store nytte i prinsippet om formeiring, denondaste formane for liv me treff på jorda.
Når me reiser rundt i dette landet gjer me det utstyrt med ei lita blå bok me fekk utdelt på Sund. Denne bruker me som dagbok for å hugsa ting som kan vera verdt å hugsa til me for eksempel skal skriva keisame rapportar. Denne boka har eg blitt svært glad i, for av og til blir det litt mykje daudtid. Då rablar eg som regel ned noko i boka mi, og litt av det tenkte eg å dela med dykk her. Så lat er eg at eg kopierer meg sjølv.
Hei alle saman!
Eg har gjort svært mykje sidan sist, diverre har ikkje bloggskriving vore blant tinga eg har gjort. Eg har ikkje så mykje tid til det no heller, me har berre fire dagar her i Xela før me har nytt program. Eg har derimot skrive litt andre stader, så her er ein artikkel eg har skrive for Kvinnheringen og litt frå andre stader. Sjekk og fkguatemala08.wordpress.com.
Hei alle saman!
Litt vanskeleg å få oppdatert herifrå, me har mykje program og når eg først får sett meg ned framfor datamaskina blir eg gjerne berre sitjande og spela kabal fordi eg ikkje har nett. Uansett, eg er i live!
No er det komen til den datoen der me feirar litt ulike ting. Grandiosa og Ottar er viktige ting å feira, men eg trur den viktigaste er den verdsvante Kvinnheringen som for tida oppheld seg i eit land langt, langt vekke.
Gratulera med dagen, Daniel!
Heisann!
No har me endeleg kome oss til Xela (Quetzaltenango), ein dag for seint. Me hadde ein ganske spennande tur ned på torsdag. Read the rest of this entry »
Songen om fredskorpsarane på tur til snøen, no på INTERNETT!
Bruk gjerne denne ute i vertsfamiliane, sei gjerne at det er ein norsk folketone.
Eg likar å sjå på meg sjølv som ein fredselskande person som ikkje vil nokon vil svært få vondt. Likevel kjem det til eit punkt der eg ikkje klarar meir. Ei grense der min endelause kjærleik tar slutt, og der hatet byrjar. Dra over denne grensa, og reis langt langt inn. Innerst der inne, der hatet mitt er sterkast, der bur Tor.
Vyrde lesarar, det de i det lange og breie har sakna så djupt: Eit nytt blogginnlegg. Denne gongen sterkt inspirert av det som skjer i nærmiljøet mitt. Eg har det nemlig ikkje så lett.
Det er ikkje mangelen på tid som er problemet til meg og Daniel, det er vår trang til å settje alt anna foran det å skrive som gjer at vi ikkje skriv noko særleg for tida. Men ting skjer i lokalsamfunnet, og de, vyrde lesarar, treng høyre om det.
Signe har Windows Vista, og dermed ein fin post-it-lapp-funksjon som eg likar veldig godt. Det blir poesi av slikt.