But I swear it was in selfdefence.
Av og til, eller mer eller mindre alt for ofte, sitter jeg igjen med det inntrykk av at en person som har sagt, skrevet eller sunget noe burde være belønnet med frihet. Med det mener jeg selvfølgelig et velplassert nakkeskudd. I løpet av 36 harde og vonde arbeidstimer denne helgen har jeg fått en del tid sammen med radioen og har kommet frem til litt ulike ting.
The Lovin’ Spoonful sin Summer in the City, framført av Joe Cocker! Eit siste desperat forsøk på å bygga opp bittelitt sommarfølelse, endo me befinner oss skremmande longt ute i august. Nær halvegs, faktisk. Finværet forsvant for litt sidan, og no er det berre grått og kaldt ute. Nesten. Men eg satsar på at det kjem seg neste veke. Då startar skulane for fullt igjen, og eg har friveke! Herlig.
I USA har dei stort militære, i Russland er presidenten The Vladminator og i Kina kan dei kontrollere været. Men det er ingenting, for i Saudi Arabia kan dei gjere burnouts med trøsykkel!
For å lette arbeidet til meg og Daniel har eg no lagt inn ein kjekk liten plugin som gjer at me kan syne videoar på sida vår. Då slepp me å skriva så mykje.
Vi feirar med ein video.
Diktbasert blogg som vi er er det på tide med månadens dikt.
Denne månaden har diktpanelet plukka ut eit dikt av Herman Wildenvey.
Intelligens.
Det var i de dager da ølet var godt
og folk hadde lov å tørste.
Vi satt på kafeen og håpet så smått
at øllet ble bragt med det første.
Men tjeneren tok seg visst andre ting til;
det varte og rakk; vi ble svimle.
Min ven tok og så på et stykke med sild;
jeg satt og var nær ved å himle.
Da så vi en vogn i urimelig fart,
En ølhest løp løpsk med sin doning.
Min venn bare tygget nervøst på sin bart
Og sa med fortvilet betoning.
Man tror at vår kelner er dum som en hest,
men så du det lynrappe føllet ?
Her fattet da dyret unektelig best
at det stundom kan haste med øllet.
Fyllepreik og tullball, tenker du. Men innerst inne veit du det. Kvinna er, trass i deira skjønnhet og store nytte i prinsippet om formeiring, denondaste formane for liv me treff på jorda.
No er det komen til den datoen der me feirar litt ulike ting. Grandiosa og Ottar er viktige ting å feira, men eg trur den viktigaste er den verdsvante Kvinnheringen som for tida oppheld seg i eit land langt, langt vekke.
Gratulera med dagen, Daniel!
Vyrde lesarar, det de i det lange og breie har sakna så djupt: Eit nytt blogginnlegg. Denne gongen sterkt inspirert av det som skjer i nærmiljøet mitt. Eg har det nemlig ikkje så lett.
Det er ikkje mangelen på tid som er problemet til meg og Daniel, det er vår trang til å settje alt anna foran det å skrive som gjer at vi ikkje skriv noko særleg for tida. Men ting skjer i lokalsamfunnet, og de, vyrde lesarar, treng høyre om det.
Så stod me der. Alle fire. Klare til å reise. Alle hadde pakka i sekken, utenom Linn. Me var klare, og det kribla i kroppen. Me skulle eobra verden!
Sist sett på standen til Arbeidarpartiet v/Torghuset i heftig debatt.
Venligst sei ifrå dersom du har sett denne karen.
Kjenneteikn:
Er du så mykje som littegrann aktiv i kvardagen? Trivest du med ulike sportar, øvelser og aktivitetar?
Då er det ikkje umogeleg at du har eller kjem til å delta i ein runde bedriftsfotball eller to. Her følgjer tre gode råd om bedriftsfotball.