Frysebokspanikk
Står i mørket og famlar i fryseboksen.
Tenkjer at den gong då eg vert voksen
Skal eg læra meg å tenna lyse’.
Så mykje eg veit ka som ligge nedi der og fryse.
Sku ha meg ein grandiosa
men såg ingenting.
Kom opp med ei stor, orange blåsa.
Eg va blind.
Tok tak i noko bløtt og drog da opp,
kjente at detta va nok ein form for sopp.
Tenkte at den måtte ha umulige levekår,
men soppen visste råd i frysaren vår.
Eg gav opp, smallt igjen loket.
tenkte at
Kafaen e nå detta bråket?
Da va då eg såg han, han humra og lo.
Og eg byrja å leita.
I fryseboks nr 2.