Haustdepresjon
Lesaren vår slit med haustdepresjon. Som resultat av det har ho sendt oss eit lite lesarinnlegg.
Av Linn Astrid
Haustdepresjon
Eg må innrømme at eg blei rimelig skuffa i dag. I går og, forsåvidt. Og kanskje litt dagen før. Det er nemleg slik at eg syns kjeften.net er eit artig innslag ein elles kald og regntung haustkveld, gleda var difor stor når både Daniel og Joakim starta med det eg vil klassifisere som tung reklamering for kjeften.net. Noko eg tolka som “hey, me har nytt stoff her altså! Les og le”. But, no. Her er jo bare to små, nye innlegg som eg allereie har lest (og kommentert?) pluss masse gamle greier som jo er artige, men utdaterte. Dette på toppen av min frustrasjon overfor Team Trafikk og deira mangel på struktur gjorde meg inspirert til å skrive følgjande:
I Trondheim er det haust,
det er trist og traust
med buss som ikkje vil gå,
eller ikkje slepp meg på.
Eg treng eit lys,
til å varme meg, eg frys
på hovudet og beina,
kjenner meg heilt åleina.
Nye innlegg på kjeften.net
hadde rett og slett
gjort meg lukkeleg,
for då ler eg.
Diverre er det slik
at ein må oppleve svik.
Men kanskje det blir fiksa på?
Det hadde vore framifrå.
October 29th, 2008 at 17:20
Du må huska at ein av hovudoppgåvene til kjeften.net er å aldri oppdatera. Denne oppgåva tek me svært seriøst.
Har me eigentleg nokon gong oppdatert jamnleg?
October 29th, 2008 at 17:23
Me prøvde jula 2006, minns eg. Det dabba litt av etter kvart som første helga i advent kom over oss.
October 29th, 2008 at 17:24
Det dabba litt av etter to innlegg.
October 29th, 2008 at 17:30
Problemet er jo ikkje at dåke oppdatere sjelden, men at den plutselig reklameringa siste veka gav inntrykk av at trenden var snudd.
October 29th, 2008 at 17:41
Me har då alltid reklamert. Sida har berre ikkje eksistert på ei stund.
October 29th, 2008 at 17:45
Joda, ho har bare ikkje fungert.